Jeg kommer til å bli han noen-og-tredveåringen som alltid skaffer kameratene sine problemer med kona.

Garantert.

Mobilen til Kamerat ringer. Det er Dama, dama til Kamerat; i og med at jeg ikke har møtt henne ennå, tenker jeg det er en god idé å bryte isen.

Helsebror: Halla, det er Kamerat. Dårlig løgn.
Dama: Nei, det er det ikke. Dama til Kamerat her.
Helsebror: Jo det er meg, bitch.
Dama: Kom igjen a, få snakke med Kamerat.
Helsebror: Kamerat er så fucking stooned nå, han har røyka seg blind på bøtta ass, tror du han klarer å snakke med deg eller? Enda en løgn, men jeg har tydeligvis blitt flinkere til å lyve i løpet av den nogenlunde korte samtalen. Hvem faen tror på Helsebror? Hvem faen vil ikke synes dette var en sjarmerende introduksjon?
Dama: Dust. Klikk. Dette besvarer forrige spørsmål.

(NB: "Dama" og "Kamerat" er dekknavn).